Metode

Alle næringsverdier per 100 gram er gjengitt uendret fra Matvaretabellen. Alt annet på sidene er beregnet av oss, og formlene står her.

Hva som er kildens tall

Kolonnen «per 100 g» i næringstabellen er kildens rapporterte verdi. Den endres aldri, verken omregnet eller justert, og den vises med kildens egne desimaler (19,7 g, ikke 20 g). Kildens energiverdier i kJ har av og til mange desimaler fra en omregning; de vises med to. Der kilden ikke har en verdi, viser vi ingenting; vi setter ikke null. «Ukjent innhold» og «inneholder ingenting» er to forskjellige påstander.

Hva vi beregner

Verdier per porsjon

kildens verdi per 100 g × (porsjonsvekt i gram ÷ 100)

Energifordeling

protein og karbohydrat regnes som 4 kcal/g, fett som 9 kcal/g, alkohol som 7 kcal/g. Andelene beregnes av energi, ikke av vekt.

% av referanseinntak

verdi per porsjon ÷ referanseinntak, etter EU 1169/2011 vedlegg XIII. Referanseinntak er en merkeverdi for en gjennomsnittsvoksen, ikke en anbefaling til deg.

Rangering i matvaregruppen

plassering etter energiinnhold per 100 g innenfor samme gruppe

Kaloribehov

Mifflin-St Jeor: 10 × vekt(kg) + 6,25 × høyde(cm) − 5 × alder + 5 (menn) eller − 161 (kvinner), multiplisert med aktivitetsfaktor

Enheter vi ikke regner om

Vitamin A oppgis i RAE (retinolaktivitetsekvivalenter) og vitamin E i mg-ATE (alfa-tokoferolekvivalenter). Dette er aktivitetsmål, ikke masse. Å behandle 1 mg-ATE som 1 milligram ville gitt feil tall, så disse konverteres aldri.

Porsjonsstørrelser

Kilden oppgir hovedsakelig volumbaserte porsjoner («desiliter», «porsjon»). Spørsmålet folk faktisk stiller er «hvor mange kalorier i én banan». Vi vedlikeholder derfor en egen tabell med 14 kuraterte porsjonsvekter, hver med kildehenvisning. Porsjoner merket som våre er nettopp det: beregnede vekter, ikke målinger fra Matvaretabellen.

Kaloriforbrenning

Aktivitetssidene og forbrenningskalkulatoren bruker MET-verdier fra 2024 Adult Compendium of Physical Activities, uendret. Compendium definerer 1 MET som 1 kcal per kg kroppsvekt per time, så vi regner kalorier = MET × kg × timer. Skritt regnes om til kilometer med 0,75 m per skritt, og til tid med farten i Compendium-koden. Begge deler er våre antakelser og står på sidene.

Retter og rettkalkulatoren

Rettene under /retter/ bruker Kaloribasens egne standardoppskrifter. Hver ingrediens er en matvare i Matvaretabellen. Næringsinnholdet er summen av gram × kildens verdi per 100 g. Er mengden oppgitt med skall, skrell eller bein, regner vi med kildens spiselige andel. Tap ved tilberedning (fett som renner av, vann som fordamper) er ikke trukket fra.

Hvilke sider vi ikke indekserer

En matvareside tas med i søkeindeksen bare hvis den har minst 8 utfylte næringsstoffer og minst 1 porsjonsangivelse. Toppliste- og kategorisider krever minst 10 matvarer.

Av 2 121 matvarer i databasen er 1 844 over terskelen. Sidene under terskelen finnes fortsatt og er lenket fra kategorisidene. De er bare merket noindex. En side med fire tall på hjelper ingen, og fortynner de sidene som faktisk er gode.

Sammenligninger

Bare sammenligninger folk faktisk søker etter, er med i søkeindeksen. Et par tas med når det står som «X eller Y» eller «X vs Y» i Googles autofullføring (hentet 28.09.2026), når de to er ulike matvarer (ikke varianter av samme vare, som to epletyper), når ingen av dem er kosttilskudd eller spedbarnsmat, og når begge har en standardporsjon. Høyst 300 par. Parene rangeres etter hvor mange ulike forslag som nevner dem. Andre sammenligninger svarer fortsatt, men er merket noindex og står ikke i sitemapet.

Oppdatering

Mattilsynet oppdaterer Matvaretabellen omtrent én gang i året, om høsten. Vi sjekker kilden automatisk hver måned og laster hele datasettet inn på nytt når innholdet eller utgaven er endret. Hver side viser hvilken utgave tallene stammer fra, for eksempel «Matvaretabellen 2026». Feiler datakvalitetskontrollen, publiseres ingenting. Den gamle versjonen blir stående framfor at vi legger ut noe vi ikke stoler på.

Hva vi ikke gjør

Vi gir ikke kostholdsråd, anbefaler ikke restriksjon, og rangerer ikke matvarer som «gode» eller «dårlige». Sidene er et oppslagsverk. Skal du gjøre vesentlige endringer i kostholdet, snakk med lege eller klinisk ernæringsfysiolog.